Intro
Norsk (bokmål)

Rettsapparatet

Domstolene i Norge er bygd som en pyramide.

Tingretten

Det nederste trinnet i pyramiden kalles tingretten.

Lagmannsretten

Det neste trinnet er lagmannsretten. Lagmannsretten er en ankeinstans. Det betyr at lagmannsretten avgjør utfallet av anker (klager) over dommer fra tingretten. Både den tiltalte og påtalemyndigheten kan anke en sak til lagmannsretten. Dette kan de gjøre både hvis de mener at straffen er for streng eller for mild, eller hvis de mener at skyldspørsmålet ikke er riktig avgjort.

Høyesterett

Det øverste trinnet i pyramiden er Høyesterett. Høyesterett er ankeinstans for lagmannsretten. Dommer kan ikke ankes videre fra Høyesterett. Dommer fra Høyesterett er endelige. Det vil si at de er rettskraftige.

Hvem dømmer?

I både tingretten og lagmannsretten er det dommere som avgjør skyldspørsmålet og straffeutmålingen. Dommerne er fagdommere, meddommere eller lekdommere.

Fagdommere er jurister. Meddommere og lekdommere er vanlige folk som er oppnevnt. I alvorlige saker har lagmannsretten en jury med 10 sivile medlemmer. Juryen består av fem kvinner og fem menn. Juryen avgjør om den tiltalte er skyldig eller ikke. Det er et viktig prinsipp i norsk rettsvesen at skyldspørsmålet skal avgjøres av likemenn.

Forsvarer

Den tiltalte har rett til å få oppnevnt en forsvarer. Han eller hun må møte i rettssalen og forklare seg.

Aktor

Aktor i saken kommer med påtale etter hvilke lovbrudd som er begått. Aktor foreslår også straff.

Straff

Det finnes mange forskjellige straffereaksjoner. Her er de vanligste:

Påtaleunnlatelse

Påtaleunnlatelse betyr at lovbryteren slipper med en advarsel, men kommer i politiets strafferegister.

Forelegg

Forelegg betyr at man får tilbud om å betale en bot uten noen rettssak. Forelegg brukes ofte i forbindelse med for eksempel mindre alvorlige brudd på trafikkreglene. En bot er en pengesum som betales til staten.

Betinget fengsel

Betinget fengsel betyr at lovbryteren slipper å sone dommen i fengsel på visse betingelser. Hvis personen begår et nytt lovbrudd innen to år, må både den gamle og den nye forbrytelsen sones.

Ubetinget fengsel

Ubetinget fengsel betyr at den dømte må sone straffen i fengsel. Den strengeste fengselsstraffen i Norge er 21 år og kan brukes ved overlagte drap eller alvorlige narkotikaforbrytelser. De som soner straff i fengsel, blir vanligvis prøveløslatt etter at 2/3 av straffen er sonet.

Forvaring i anstalt

Forvaring i anstalt er en straffereaksjon som brukes å beskytte samfunnet. For at en person skal kunne dømmes til forvaring, må den dømte erkjennes «sinnsyk i gjerningsøyeblikket», eller være varig mentalt syk eller ha mangelfullt utviklede eller varig svekkede sjelsevner. Det må også være fare for at den dømte vil begå nye lovbrudd.

Samfunnstjeneste

Samfunnstjeneste kan brukes i stedet for fengselsstraff der dommen er på inntil ett års ubetinget fengsel. En måneds fengselsstraff tilsvarer 30 timer samfunnsnyttig arbeid i helgene eller fritiden.

Du kan lese mer om rettsapparatet på nettstedet til Norges domstoler og på nettstedet Norge.no.

Ansvarlig for disse sidene J.W. Cappelens Forlag AS. Læremidlet er utviklet med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Tilbakemeldinger: intro@cappelen.no