Intro
Norsk (bokmål)

Eie egen bolig

74 % av husholdningene i Norge bor i boliger de eier selv.

Det er forskjellige måter å eie en bolig på. De to vanligste er

  • selveierbolig
  • borettslagsbolig

Selveierbolig

Selveierboligen er den mest vanlige eierformen. Når vi skal kjøpe en selveierbolig, må vi selv skaffe penger til dette. Det er vanlig å låne penger i banken, men det er også nødvendig å ha noe egenkapital.

Det finne flere ulike typer selveierboliger. De to viktigste er

  • En bolig vi eier alene, for eksempel en enebolig
  • Eierseksjon, for eksempel en leilighet eller et rekkehus

Når vi bor i en bolig vi eier alene, har vi selv alt ansvar for eiendommen, både økonomisk og vedlikeholdsmessig. Regninger på for eksempel husforsikring og kommunale avgifter (vann, renovasjon og liknende) sendes direkte til huseieren.

Når vi bor i en eierseksjon, eier vi selve leiligheten vår selv, mens tomta boligene står på eies sammen med de andre seksjonseierne. Regninger på for eksempel husforsikring og kommunale avgifter sendes til styret i boligsameiet. Utgiftene fordeles på seksjonseierne. Disse utgiftene kalles fellesutgifter. Fellesutgiftene fordeles vanligvis etter størrelsen på seksjonen. Det betyr at en liten eierseksjon vil ha lavere månedlige fellesutgifter enn en større. Det er vanligvis ingen fellesgjeld i et boligsameie.

Borettslag

I et borettslag er bebyggelsen (leiligheter, rekkehus, tomannsboliger, eneboliger) eid av borettslaget. Når vi kjøper bolig i et borettslag, er det egentlig en andel i borettslaget vi kjøper, sammen med retten til å bo i en bestemt andel.

Vi har to typer borettslag:

  • Borettslag knyttet til boligbyggelag
  • Frittstående borettslag

Når vi kjøper bolig i et borettslag, betaler vi et innskudd. Penger til dette innskuddet må vi skaffe selv. Det er viktig å være klar over at dette innskuddet bare er en del av den reelle prisen på boligen. Vi må legge til boligens andel av borettslagets fellesgjeld for å finne den egentlige prisen.

Fellesutgiftene i en borettslagsleilighet er vanligvis høyere enn i en eierseksjon i et boligsameie. Dette skyldes at fellesutgiftene i et borettslag dekker renter og avdrag på borettslagets fellesgjeld, kommunale avgifter, boligforsikring, strøm i fellesrom, utgifter til eventuell vaktmester.

Ansvarlig for disse sidene J.W. Cappelens Forlag AS. Læremidlet er utviklet med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Tilbakemeldinger: intro@cappelen.no