Intro
Norsk (bokmål)

Skolehistorie

©J.W. Cappelens arkiv©J.W. Cappelens arkiv

Fram til midten av 1700-tallet var de fleste nordmenn analfabeter. Bare noen få kunne lese og skrive.

Kirken mente det var viktig at folk kunne lese Bibelen. Derfor fikk Norge i 1739 sin første skolelov. På skolen lærte barna kristendom og lesing. I 1827 kom fagene skriving, matematikk og sang. Barna fikk gå på skole noen uker hvert år. Barn i byene gikk mer på skole enn barn på landet. Barna begynte på skolen da de var sju år, og de sluttet da de var rundt 14 år gamle og ble konfirmert i kirken.

Fra 1936 var det sju års skoleplikt. Men skolen var ikke lik for alle. For eksempel hadde guttene mer matematikk enn jentene, og jentene lærte om husstell og matlaging.

Etter 2. verdenskrig (1939–1945) var tanken om likhet og likeverd viktig i det norske samfunnet. Dette gjaldt også skolen. Alle barn skulle få et likeverdig skoletilbud. Det skulle ikke være forskjell på barn med rike foreldre og barn med fattige foreldre. Gutter og jenter skulle få samme skoletilbud. Det skulle heller ikke bety noe hvor i landet en bodde.

I 1969 ble det ni års skoleplikt, og i 1997 ble det ti års skoleplikt for alle.

©Olav Olsen/Scanpix©Olav Olsen/Scanpix

Ansvarlig for disse sidene J.W. Cappelens Forlag AS. Læremidlet er utviklet med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Tilbakemeldinger: intro@cappelen.no