Intro
Norsk (bokmål)

Mange dialekter – to skriftspråk

Det er mange måter å snakke norsk på. I ulike deler av landet snakker folk forskjellige dialekter, og det kan være store forskjeller på ord, uttrykk og tonefall.

Ivar Aasen ©Universitetsbiblioteket i BergenIvar Aasen ©Universitetsbiblioteket i Bergen

Norge har to offisielle skriftspråk, bokmål og nynorsk. Hvorfor er det slik?

Norge var i union med Danmark fra 1380 til 1814. Nordmenn som kunne skrive, skrev derfor på dansk. Det gjorde at det norske skriftspråket gradvis forsvant. I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov, og unionen med Danmark tok slutt. Norge kom i union med Sverige, men dansk fortsatte å være skriftspråket i Norge. I mange byer var også talespråket ganske likt dansk, mens menneskene som bodde på landsbygda, stort sett snakket ulike norske dialekter.

Knud Knudsen ©RiksantikvarenKnud Knudsen ©Riksantikvaren

Norges selvstendighet ble ofte diskutert på 1800-tallet, og mange var opptatt av at Norge burde ha sitt eget skriftspråk. Debattene om hvordan det norske språket skulle være, var lange og følelsespregede. To språkforskere har i særlig grad satt sitt preg på språkutviklingen.

Ivar Aasen (1813–1896) reiste rundt i Norge og hørte på forskjellige dialekter. Han brukte litt fra hver av dialektene og lagde det språket vi i dag kaller nynorsk.

Knud Knudsen (1812–1895) ville isteden gjøre det danske skriftspråket mer norsk. Det danske skriftspråket i Norge utviklet seg til det vi i dag kaller bokmål.

I dag er bokmål og nynorsk sidestilt. Alle norske elever må lære å lese og skrive begge skriftspråkene.

Hør dialekter fra flere steder.

Ansvarlig for disse sidene J.W. Cappelens Forlag AS. Læremidlet er utviklet med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Tilbakemeldinger: intro@cappelen.no